2. Bystyret 12.02.2007
Levekår på vandring
Velstand og marginalisering i Oslo
- Spørreundersøkelse 2646 intervjuer
- Nordmenn, pakistanere, tamiler og somalierer
- Hele befolkningen i Oslo 2001-2005
Forskningsstiftelsen Fafo

3. Den første moderne
levekårsundersøkelse i en by

4. Tre resultater av forskningen
 Dypere og mer detaljerte bilder av levekårene
 Endret grunnlag for politisk handling (”Evidence
based decision-making”)
 Synet på hva levekår er har endret seg

5. Oslo: fra delt by til levekår på vandring
 Oslo: en by i vekst
 10 000 nye innbyggere per år
 Fruktbarheten er høy, trengsel i skolene
 Fire av ti har byttet bosted siste fem år
 6 av 10 barn vokser opp øst i byen
 Oslo: en velstilt befolkning
 Landets høyeste utdanningsnivå, 40% høy utdanning
 Høyt, og stigende sysselsettingsnivå
 Gjennomsnittinntekt etter skatt, 260 000 kroner
 140 000 i gjennomsnittlig kapitalinntekt i ytre vest

6. Oslo: fra delt by til levekår på vandring
 Oslo: en annen befolkning
 Ikke-norsk befolkning doblet siden forrige undersøkelse
 Flere innvandrere – 27% fra 150 land
 Men ikke økende skepsis
 Hver 5. innbygger av ikke-vestlig opprinnelse
 40% av elevene i Oslo-skolen har minoritetsbakgrunn
 Folk med ikke-vestlig bakgrunn er oftere født i Oslo
 4 av 10 med pakistansk bakgrunn er født i Oslo
 Oslo: en tilfreds majoritet
 Har lett for å finne jobber og venner
 Er godt fornøyd med livet
 Opplever at i Oslo kan de leve som de vil
 Høye nivåer på sosial kontakt i nærmiljøene

7. Hva er hovedresultatet
 Byen blir bedre!
 Folk jobber mer, inntektene stiger, utdanningen
øker og
 De fleste mener at de har svært godt eller
ganske godt
 Mange forskjeller oppleves som større frihet og
flere muligheter
 Norge er verdens beste land å bo i (UNDP) og
 …Oslo er den rikeste, mest varierte og
spennende by i Norge
 Men … (følg med…!)

8. Tre perspektiver:
1. Levekår som målbare ressurser
 Levekår = f (ressurser)= f (r1 , r2 , r3 , …)
 Jo flere ressurser, desto bedre levekår
 Oppgave: Kartlegg fordelingen
 Hva kjennetegner alle?
 Hva er forskjellene?
 Hva er årsakene ?
 Hvor plasseres den enkelte enhet?
(Individ, gruppe, bydel)
 Grunnleggende demografi sentral
 Vekst, fall, migrasjon, sysselsetting, utdanning
 Politikkens hovedrolle: Rett opp skjevheter!

9. Noen funn (1)
 Oslo: Vil passere 600.000 innbyggere i 2011, hovedstadens andel
av Norge øker
 Oslo vokser nå med 10.000 i året – mer enn det samlete folketall i
¾ av norske kommuner!
 Oslo er en magnet både blant etnisk norske og innvandrere
 Fruktbarheten går opp – særlig i Oslo og Akershus
 Det som slår ut nasjonalt, får sterkere utslag i Oslo
 Velferden øker, men også forskjeller
 Lavinntekt i hovedstadsområdet er større enn i resten av landet
 Det er betydelige forskjeller i gjennomsnittsinntekt – 50% mellom
Ytre Vest og drabantbyene

10. Noen funn (1)
 I løpet av en generasjon er en stor del av befolkningen skiftet ut
 Oslo er på visning og på vandring
 Dobbelteffekt: Innflyttere preges av den bydel de preger
 Oslo får en fransk snarere enn en amerikansk utvikling:
 ”Banlieus” vs. ”Inner City Ghettoes”
 Det er lettere å være og å forbli ”etnisk”
 Forskjellene innad i innvandrergruppene har økt
 Manglende beherskelse av norsk er sosial barriere nummer én
 Fritiden er mer segregert enn arbeidstiden.

11. 2. Levekår som evne til å virkeliggjøre
muligheter
 Levekår = f (evner x ressurser)
 = f (e1 x r1 , … e2 x r2 , e3 x r3 , …)
 Politikkens oppgave: Lag flere alternativer, styrk
handlekraft
 Noen funn
 Arbeidsmarked
 Adgangen viktigste forskjell mellom etniske grupper – og
velferdsstatsavhengigheten stor blant innvandrere
 Andelen sysselsatte kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri
Lanka er lav
 Oslo gir arbeid til langt flere enn sine innbyggere (279.000
vs. 383.000)
 Folk trives på jobben – og ser liten fare for å bli ledige
 De fleste etnisk norske mener deres utdanning har gitt
god uttelling i jobb – langt færre blant innvandrere

12. 2. Levekår som evne til å virkeliggjøre
muligheter
 Boligmarkedet
 I noen bydeler flytter etniske grupper sammen, i
andre fra hverandre
 De fleste mener de sosiale forholdene og
naboforholdene i nærmiljøet er svært gode eller
nokså gode
 Oslo fungerer strøksmessig som en generasjonsbolig

13. 2. Levekår som evne til å virkeliggjøre
muligheter
 Kulturelle muligheter: Ingen over, ingen ved siden!
 8 av 10 innvandrere mener de snakker middels eller over middels
norsk
 Det er store forskjeller i hvor hyppig ulike etniske grupper deltar i
religiøse sammenkomster
 De fleste – 8,9 av 10 – har gode venner i Oslo som de har hyppig
omgang med
 8 av 10 mener det er trygge lekeplasser for barn mellom 3 og 7
 De fleste – 70-80 % sover godt
 De fleste mener det er områder i Oslo der det er blitt mer utrygt å
ferdes

14. 3. Levekår som lykke
 Levekår som lykke er
 sosialt relativ
 forholdsbestemt vis-a-vis andre (”relativ deprivasjon”)
 ( Jeg mot de andre: ”Enn jeg da?”)
 har andre det bra?
 (Jeg med de andre: ”Har du hjerte, tusener lider!”)
 Og tidsrelativ
 forholdsbestemt vis-a-vis en tidligere tilstand
 (”Går framover!”)
Lykkeformelen: Lykke = f [(ri(t+1) – rj(t+1) ) /σj(t+1) – (rit – rjt ) /σjt]
 Politikkens oppgave:
 Bedre og bedre dag for dag!
 Vi har det jo så bra - alle sammen!
 Alle over gjennomsnittet!

15. 3. Levekår som lykke: Noen funn
 Oslo gir sine innbyggere en klar følelse av frihet – en
by der de kan leve som de vil
 Og en by der det er lett å finne venner
 Fire femtedeler sier de har venner utenom egen familie
 De eldre, de som er uten arbeid og innvandrere har de
spinkleste nettverk
 Innvandrere har tettere familiebånd, men er mer isolert enn folk
flest, særlig kvinner
 Mindre enn 5% sier de er engstelige for ikke å få de
kommunale tjenester de trenger
 De fleste mener at forskjellen mellom rike og fattige er blitt
større det siste tiåret

16. 3. Levekår som lykke
 - Alt tatt i betraktning, synes 46% at de har det svært
godt, 42% ganske godt, til sammen 9 av 10!
 Ni av ti med bakgrunn i Norge
 Åtte av ti med bakgrunn i Pakistan
 Syv av ti med bakgrunn i Sri Lanka
 To tredjedeler av dem med bakgrunn i Somalia at de har det svært
godt eller ganske godt.
 Omtrent halvparten sier at folk i deres situasjon har oppnådd det
samme som andre grupper. Omtrent en fjerdedel sier at de har
kommet bedre ut. Folk fra Sri Lanka er mest fornøyd.

19. Landets beste by i
verdens beste land!

20. Oslo: fra delt by til levekår på vandring
 Men også: Et lavinntektsproblem
 40 tusen med kjøpekraft under 90 tusen
 12 tusen barn i hushold med svært lav inntekt
 Lavinntekten er konsentrert hos ikke-vestlige
 Fortsatt trangboddhet
 Men også: Stor trygdeavhengighet
 Helserelatert arbeidseksklusjon – 72 tusen personer
 20 000 helt utenfor arbeidslivet fire siste år
 40 tusen barn med helsesvekket forelder

21. Oslo: fra delt by til levekår på vandring
 Men også: marginalisering på vandring
 Fra amerikansk til fransk by?
 Levekårenes geografi vandrer med
innvandrerbefolkningens flyttemønstre
 Fra indre øst til nord og sør
 Men også: Fortsatte levekårsproblemer
 6 av 10 mener byen er blitt mer utrygg
 6 av 10 mener det er for mye fattigdom i byen
 8 av 10 mener det er for mye støy og trafikk
 En femdel plages fortsatt av støy i nærmiljøet
 Fortsatt stor skepsis til politikerne
 Økende levealder, men fortsatt store helseproblemer

22. Lappeteppe – ikke fargerikt fellesskap?
 Språk et problem for alle – også de minste
 Segregering?
 “West Side Story” ?
 Verre å være i mindretallet (relativ
deprivasjon)?
 Annengenerasjonsproblemet
 Dobbelt marginalisert
 Økende fremmedgjøring på sikt?

23. Det nye Oslo?

24. Det nye Oslo: 4/5 byen ?
Flertallet
Mindretallet

25. Det som skjer med Oslo, avgjøres av
begge hjulene. ”Veltepetter ?”
 Ikke verre for dem – verre for alle!
Flertallet
Mindretallet

26. Prosent som ikke har gode venner i byen.
25
20
15
Menn
Kvinner
10
5
0
Norge Pakistan Somalia SriLanka

27. Den segregerte byen. Prosent som omgås minst en
norsk nabofamilie, etter norskferdigheter
100,0
90,0 Dårlige
Middels
80,0 Gode
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner
Pakistan Somalia SriLanka

28. Det nye Oslo?

29. Det nye Oslo?
Kriteriesystemet

30. Osloskolen:
 Elevene kommer fra 150 land – ¾ av FNs
medlemsland
 Vel 75% av minoritetselevene er født i Norge
 En segregert skole:
 Ved 24 av 138 grunnskoler minoritetsandelen
2009-2010 over 2/3
 Ved 58 skoler over halvparten
 60% av minoritetsevevene har vedtak om
særskilt språkopplæring
 9 av 10 fempåringer med minoritetsbakgrunn
har plass i barnehage, 2 av 3 i alderen 1-5
 Bruken av barnehage økt betydelig de senere
år

31. Osloskolen
 En skole i forbedring
 En skole på Norgestoppen – mot alle odds
 Nasjonale prøver 5te klasse 2008:
 5 av 24 skoler med 2/3 minoritetselever hadde
bedre resultater enn lands- og Osloresultatet
 Andelen minoritetselever lite å si for skolens
resultater
 Mest utslagsgivende: SES (klasse, ikke rase)

32. Osloskolen
 Minoriteter er ikke en minoritet!
 Minoritetselever i Oslo fullfører videregående
som i resten av landet
 ”Latecomers” med lavt utdannete foreeldre
faller mest fra
 Frafallet redusert de senere år
 Kontrollert for SES og karakter fra
grunnskole, fullfører minoritetselever hyppigere
enn majoritetselever
 Sam,me læreplan i norsk

34. Osloskolen: Mål
 Alle elever skal lære mer, fulølføre og bestå
 Kartlegg  følg opp  rapporter
 Læringsmiljø: Ro, orden, disiplin, stimulerende
 Innsats har virket

37. Tiltak eksempler: Grunnskole
 Mange ut av grunnskolen uten grunnleggende
ferdigheter
 Svake ferdigheter fra grunnskolen betyr mest
for frafall i videregående
 Bergensundersøkelsen: Heiser og heisførere
2/4/2011
37

38. 2/4/2011
38

39. Prinsipper for fordeling av elever
 Fritt skolevalg – men ikke plass til alle på alle
skoler: Balje eller settekasse?
 Prestasjon (Anspore ytelse)
 Lotteri (Sjanselikhet)
 Nærhet (Engasjement, men klassedelt)
 Athen eller Sparta?
 Søsken
 Stabilitet – kontinuitet
 Robin Hood: Mest til de som har bratteste
bakker
 Ballong-effekten

40. West
Side
Story
..eller

41. Hva må gjøres
Utgangspunktet
 I genene er det skrevet
 Naturen avgjør
 Ulikhet biologisk begrunnet
 Elevene er for dårlige – dessverre
 Fatalistisk syn på skolens oppgaver
 Alle er overutstyrt!
 Evner kan man gjøre noe med
 Muskler kan trenes
 De unge har krav på krav
 Ikke elever for svake for skolen – skolene for svake
for elevene !
 Optimistisk
2/4/2011
41

42. I genene er det skrevet ?
2/4/2011
42

43. I genene er det skrevet ?
2/4/2011
43

44. I genene er det skrevet ?
2/4/2011
44

45. 2/4/2011
45